- Slik vil menneskene se ut om 100 000 år

(Dagbladet): Om 100 000 år vil menneskene se radikalt forskjellige ut i forhold til i dag, mener forskeren Alan Kwan. På grunnlag av Kwans teorier har kunstneren Nickolay Lamm laget bilder av hvordan folk vil framstå - og resultatet er oppsiktsvekkende:

• Hodet vil ha vokst, for å tilpasse seg en større hjerne. Men i motsetning til nyhetsoppleseren Morbo fra TV-serien «Futurama» - som bare har veldig stort øvre hode rundt hjernen - vil hele hodet være større.

- Reglene for levekraftig menneskelig biologi gjelder fremdeles, understreker Kwan - som forutsier at kraniet vil vokse mer enn ansiktet.

- Mennesket om 20 000 år vil se ut som oss - bortsett fra at vi ville legge merke til at panna er noe stor, sier han.

Genmanipulering Kwan tror at vi i framtida blir i stand til å kontrollere evolusjonen gjennom genmanipulering, slik at menneskets biologi lettere blir i stand til å møte nye omgivelser. Det vil ikke minst gjelde utfordringer rundt koloniseringen av verdensrommet, som vil få følgende drastiske utslag:

• Øynene vil være langt større enn i dag, for å tilpasse seg det mørkere lyset ute i rommet.

• Øynene vil skinne på samme måte som hos hunder og katter, pga. tapetum lucidum, som bidrar til å se bedre i mørket.

• Øyelokkene vil være tykkere enn i dag; alternativt vil øyehulen være mer framskutt for at øyet skal kunne hanskes med vektløsheten i rommet - et problem dagens astronauter sliter med.

• I tillegg kan plica semilunaris (blinkhinna eller «det tredje øyelokk») være på full fart tilbake for å gi ekstra beskyttelse, slik at vi også kan blunke sideveis, som reptilene.

• Huden vil være mørkere av flere beskyttende pigmenter, fordi romopphold - utenfor ozonlagets beskyttelse - gjør framtidsmenneskene mye mer utsatt for UV-stråler fra sola.

Innebygde «hodetelefoner» Smarte tekniske innretninger for kommunikasjon vil i framtida være langt mindre enn i dag, og delvis operert inn i kroppen. F.eks. kan display à la Google Glass bygges inn i kontaktlinsene, og samvirke tett med innretninger implantert på beina nær øret - som vil fungere som «hodetelefoner». Slik blir man i stand til både å kommunisere og motta underholdning via en ekstern enhet.

Kwan tror også det menneskelige ansikt vil utvikle seg i en retning vi automatisk finner appellerende: sterke, markante linjer, ei rett nese, intense øyne. Dessuten vil ansiktstrekkene være plassert i henhold til det gylne snitt og være nær fullkomment symmetriske.

Men oppi all denne utviklingen mot det estetiske må man altså ta hensyn til funksjonalitet - og sluttresultatet, med de store øynene og det store hodet, ser nok temmelig ukjent og «manga-aktig» ut for mange.

Man kan også tenke seg at slik manipulering av genene fører med seg en rekke etiske problemer - men dette dveler ikke Kwan og Lamm ved.

Kritikk Kanskje ikke helt uventet får de to kritikk fra flere hold for sine prognoser. Magasinet Forbes' vitenskapsreporter Matthew Harper kaller framtidsvisjonen «drømmer, ikke vitenskap» i artikkelen «Nei, dette er ikke hvordan mennesket vil se ut om 100 000 år».

- Lamms visjon er science fiction som hører hjemme i samme bås som de storhodede utenomjordiske fra den første «Star Trek»-pilotepisoden, skriver Harper.

Han og Kwan har nå begitt seg ut på en lengre debatt som kan leses her - men Harper medgir at han finner rapporten «konseptuelt kul».

- Kort og godt er dette en enkeltpersons uvitenskapelige gjetning om hvordan menneskene kan komme til å se ut i framtida, sier Leonid Kruglyak, evolusjonsforsker ved Princeton-universitetet, til New York Daily News.

- Kvalifisert gjetning Overfor Dagbladet understreker kunstner Nickolay Lamm at bildene hans er «en kvalifisert gjetning» om hvordan framtidsmennesket vil se ut.

- Jeg mener for mange oppfatter dette som hardcore prognoser, sier han.

Lamm opplyser også at han har fått kritikk for å bruke to hvite mennesker for å illustrere hvordan nåtidsmennesket ser ut.

- Jeg brukte disse to bare fordi dette var det beste arkivbildet med framoverseende personer, forklarer han til Dagbladet.