Et hjertesukk fra en røyker

Onsdag. Ute skinner sola og temperaturen frister til å ha verandadøra oppe. Herlig å få med seg disse fine høstdagene for vi vet alle hva som kommer. Vinteren.

Inn siver en overveldende lukt av parfyme. Jeg bruker ikke parfyme, er allergisk. Lukta er ikke vond, den er bare litt i overkant av hva jeg tåler. Kjenner lukta setter seg i nese og munn og brått smaker kaffen ikke det den burde. Lukker igjen verandadøra for å begrense luktforurensingen.

Jeg kan ikke gå inn til den velduftende naboen og be han eller henne slutte med å bruke parfyme fordi det sjenerer meg. Men jeg kan ta meg en røyk på min veranda og få klager fra naboer om sjenerende lukt.

Ja. Jeg er en av de forhatte røykerne. Den som før forpestet overalt men som nå må snike seg rundt et hjørne og tenne min røyk i dypeste hemmelighet. Bare at lukta avslører meg. Og da kan hvem som helst snakke til meg, be meg slutte å forpeste. Røyking er dumt, det vet alle. Jeg syns nå ikke drikking er så smart heller. Det finnes helt sikkert en masse snerten statistikk på skader påført andre i alkoholpåvirket tilstand. En behøver bare å se nyheter hvor det jevnlig er begått ugjerninger under påvirking.