Håper på fem nye Culcom-år

Oppdatering 23.5.2012:

"Formuleringen om å "dekonstruere majoriteten", som brukes i dette intervjuet, har vært mye sitert og like mye misforstått. Med dette mente jeg verken mer eller mindre enn at det var på tide å studere mangfoldet i majoritetsbefolkningen, slik vi hadde gjort det med mange minoriteter. Det dreide seg om forskning, ikke om et sosialt eller politisk reformprosjekt.

Når jeg sier at "den aldri skal kunne kalles majoritet mer", betyr det at vi lar det være et empirisk spørsmål hva som gir grunnlag for gruppetilhørighet -- om det er etnisitet, språk eller noe annet. I noen situasjoner vil det være klasse som er avgjørende, det kan være kjønn, regional tilhørighet eller politisk overbevisning. Det trenger ikke å være etnisk opprinnelse som er det viktigste. Jeg blir stadig konfrontert med denne uttalelsen, og håper misforståelsen nå er oppklart.

Thomas Hylland Eriksen"

----

- Jeg må si at jeg er veldig glad for å kunne jobbe med Culcom i disse årene. Det ble mye morsommere og faglig utfordrende enn jeg hadde trodd. Til tross for at vi er nokså fysisk spredt, syns jeg at vi har bygget opp en Culcom-identitet, sier forskningslederen etter fire år.

- Og noen av den største gleden ved å jobbe i Culcom har vært masterstudentene. De har vært kjempeflinke, engasjerte og de har produsert original forskning.

Fem fakulteter samarbeider i UiOs største satsing på "flerkulturelle" spørsmål. Siden Culcom ble startet opp høsten 2004 har åtte doktorgradsprosjekter kommet igang, det er snart blitt skrevet mer enn 30 masteroppgaver, tre utgivelser i Culcoms bokserie om grunnleggende spørsmål om "Norge i det 21. århundre" er kommet ut og mange konferanser og seminarer har blitt arrangert. Ikke minst har Culcom knyttet sammen forskere fra ulike fagfelt som kanskje ikke visste om hverandre fra før.

Gode erfaringer med formidling

Og Culcoms forskning og innspill har nådd ut til offentligheten. Culcom har fra begynnelsen av satset stort på å formidle kunnskap til verden utenfor Blindern.

- Vi har gode erfaringer med formidling. Veldig mange fra Culcom er synlige i offentligheten, de deltar i debatter, holder foredrag, noen har spalter i både smale og brede medier. Vi har klart å etablere et nærvær ute i offentligheten, sier antropologen.

En viktig rolle i formidlingsarbeidet spiller Culcoms nettside som blir regelmessig oppdatert med nyheter og intervjuer med forskere. Dessuten er publikasjoner gratis tilgjengelig på nettstedet.

- Å jobbe på et sted der det meste som publiseres er elektronisk tilgjengelig og kan lastes ned som pdf, har vært min drøm i mange år - også med tanke på det transnasjonale: Da kan folk som sitter i Sveits og India komme på våre nettsider, laste ned tekster og bruke vår forskning i sitt eget arbeid. Det er jo ikke noen grunn til at sånt skulle koste penger.

Utfordrer oss-og-dem-tenkning

Da Culcom ble startet opp var målet å gi en ny beskrivelse av Norge og forandringene det norske samfunn har gjennomgått på grunn av migrasjon, økt mobilitet og differensiering. Culcom skulle ikke drive med "innvandrerforskning", men ta for seg det norske samfunn som helhet. Transnasjonale perspektiver skal erstatte metodologisk nasjonalisme.

- Det vi prøver er å vri det analytiske blikket i en retning der en ikke først og fremst ser nasjonalstaten og den etniske gruppen som den viktigste enheten. Her har forskere som Knut Kjeldstadli vært viktig ved å insistere på betydningen av klasse. Eller Oddbjørn Leirvik som påpeker at skillene i verdispørsmål går tvers gjennom majoritets- og minoritetsbefolkningen.

- På den måten får man etablert litt andre skillelinjene enn de som er vanlig i innvandringsforskningen hvor det er mye oss- og-dem-tenkning med "nordmenn" på den ene siden og "innvandrerne" på den andre. Og i tillegg fører det transnasjonale perspektivet til en desentrering av nasjonalstaten, det er nesten som en liten kopernikansk revolusjon.

Akademisk vanetenkning

- Likevel er det flere som har forsket på en enkel etnisk gruppe og det er lite forskning på A4-nordmenn? Hvordan forklarer du dette?

- Ja hva skal man si, slik er det blitt og jeg kunne personlig ønsket meg flere som studerte små lokalsamfunn i utkanten. Det er veldig mye Oslo-forskning. Det har vært for lite om majoritetsnordmenn. De som blir tiltrukket av Culcom er interessert i minoriteter og det hadde egentlig ikke trengt å være sånn.

- Men hvordan forklares dette? Jo, det er mye akademisk vanetenkning. Veldig mange går tydeligvis uten videre ut fra at vietnamesere representerer kulturell kompleksitet, mens et norsk lokalsamfunn ikke gjør det.

- Men både Sharam Alghasi og Therese Sandrup, for å nevne et par eksempler, som studerer spesifikke etniske grupper, tilfører oss noe nytt. Therese Sandrup ved å følge tyrkernes transnasjonale bevegelser frem og tilbake og Sharam Alghasi ved å se på bruken av nye medier som det har vært lite forskning av fra før. Dessuten studerer de gruppene i relasjon til andre grupper og ikke som isolerte enheter slik som det ofte gjøres i tradisjonell innvandrerforskning. Det er nemlig ikke det samme å være iraner i Norge som å være iraner i USA eller iraner i Iran.

- Fra høsten av skal vi forresten ha en masterstudent som skal skrive om kristne i bedehusmiljøet i Rogaland. Også Åse Røthings forskning utfordrer majoriteten, og det samme gjør også Elisabeth Eide gjennom sin medieforskning.

Fem nye Culcom år?

- Så jeg tror vi er på riktig vei - ikke minst godt hjulpet av studenter som Ida Hjelde og Hans Erik Næss som har skrevet masteroppgaver der de eksplisitt, og på konstruktive måter, viser hvordan sosiologien kan reformeres i transnasjonal retning. Men det er fortsatt langt igjen. Det tar det tar lang tid å etablere et nytt analytisk blikk på verden. Derfor tenker jeg også mer og mer på muligheten av å kunne fortsette noen år til. Men i så fall må vi nok spesialisere oss noe mer og bli mer spesifikke.

- Og for eksempel si at ...

- ... noen skal dra på en øy i Nord-Norge når vi utlyser et stipend for eksempel. Vi må se hvilke empiriske felt vi ikke har dekket og som vi er interessert i.

En viktig del av Culcoms fortsettelse kan bli samarbeid med forskere i land der migranter i Norge kommer fra.

- Det er åpenbart at dette bør være et neste skritt for Culcom. Vi har allerede et samarbeid blant annet med University of the Punjab i Lahore hvor Elisabeth Eide har vært mye.

Thomas Hylland Eriksen har allerede mange ideer for de fem nye årene:

- Det ville være veldig moro om vi kunne se på den multietniske revolusjonen i sammenheng med den elektroniske revolusjonen. Internett med Facebook, MySpace, blogger, email og tekstmeldinger gjør noe av det samme med oss som migrasjon og økt mobilitet. Det er to sider av samme sak som bidrar til at nasjonalstaten blir en mindre viktig arena for etableringen av fellesskap.

Kystidentitet?

- Jeg har også veldig lyst til å få noen til å se på kystidentitet i Norge, gjerne i et historisk perspektiv fordi norsk nasjonsbygging har vært basert på innlandet. Den tyske romantikken slo gjennom på 1800-tallet og da var det bonden som sto for det nasjonale. Det har vært mye "Blut und Boden" i dette landet.

- Det er et merkelig paradoks der fordi Norge har også vært Fridtjof Nansen som på en måte var en re-inkarnert vikingkonge. Det fins folk som kan fryktelig mye om dette her, men jeg har ikke sett noen som har overbevisende om årsakene til at det var bonden og ikke sjømannen eller fiskeren som ble symbolet for det nasjonale? Hvis du ser på et kart over Norge, så er det jo nesten bare kyst og de aller fleste menneskene bor langs kysten.

Antropologen må tenke på byen han vokste opp i - Tønsberg og øysamfunnet utenfor - Nøtterøy.

- I 1814 da Norge fikk sin grunnlov var en typisk Nøtterøy-familie en matrosfamilie. Det var åtte-ni skipsverft på Nøtterøy. Da jeg vokste opp var det ett igjen, og det er borte nå. Skipsverftene bygde seilskuter og de seilte på alle verdens hav. Mange sjøfolk hadde aldri vært i Kristiania, men de hadde kanskje vært i Cape Town.

- Dersom kystidentiteten hadde blitt en offisiell norsk identitet, så kunne mye ha vært annerledes. Det er ikke det at sjøfolk ikke hadde fordommer, men da hadde man ihvertfall hatt en viss åpenhet mot verden som utgangspunkt.

- Det er en utbredt idé her om at du må ha en viss grad av isolasjon for å føle deg trygg på deg selv, og dette synet blir ofte brukt som legitimering av nasjonalisme og ekskludering. Jeg tror at man blir vel så trygg på seg selv ved å merke at man mestrer kontakten med andre folk og ved å oppdage at man har noe felles med folk som kommer fra helt andre steder.

- Her ligger det noe som er veldig siviliserende og som er helt nødvendig for at vi skal klare å komme oss gjennom dette århundre. Dette er samtidig noe det er intellektuelt interessant å forske på.

Nytt prosjekt i Groruddalen?

Uavhengig av denne fortsettelsen har Culcom søkt midler for et tverrfaglig prosjekt i Groruddalen. I tillegg til flere Culcom-forskere er også forskere fra NOVA og SIFO med.

- Det vi håper å gjøre, er å studere dagliglivet i en drabantby på rundt 10 000 innbyggere. Utgangspunktet er sted og ikke etnisitet. Hva er det som skaper og motvirker produksjonen av lokal identitet og tilhørighet?

- Jeg kunne tenkt meg å gå tilbake til den opprinnelige urbanantropologien fra 50-og 60-tallet fra det sørlige Afrika som jeg alltid har vært veldig inspirert av. Urbanantropologene studerte etnisitet i de nye gruvebyene. Som i Oslos drabantbyer ble folk kastet inn ifra alle mulige kanter og plutselig var de der og måtte forholde seg til hverandre. Max Gluckman skilte mellom uniplekse (folk du kjenner bare på en måte og som du ofte bare sier "Hei" til) og multiplekse relasjoner (folk du kjenner på flere forskjellige måter).

- Så hva slags type relasjoner er det for eksempel i et borettslag? Hvem er det som deltar eller ikke deltar i lokalsamfunnet? Kanskje er ikke de dårligst integrerte somaliske kvinner, men etnisk norske - enslige menn som sitter inne og drikker øl og spiller World of Warcraft?

Et pilotprosjekt i et borettslag under ledelse av Thomas Hylland Eriksen er allerede igang.

- Masterstudent Lykke Stavnes har flyttet inn hos en vietnamesisk familie og skal blant annet prøve å finne ut hvordan folk hilser på hverandre. Hun skal også på en generalforsamling i borettslaget.

- Borettslag er understudert. Der er det mye makt. I mange drabantbyer er de fleste beboerne svarte, brune og gule mens borettslagsstyret er helt hvitt. Noen av disse borettslagene består av flere hundre enheter, de forvalter masse penger og de lager regler.

"Vi må dekonstruere majoriteten"

- Standardspørsmål: Hva er kulturell kompleksitet?

- For meg handler det om noe som er ureduserbart, et symbolsk univers som ikke henger sammen på en enkel måte, der det er mange sprekker og lag som kun delvis er artikulert med hverandre. Dette kan skyldes at en snakker ulike språk, har ulike verdier eller liker ulik mat. Da får du et system som er nokså uforutsigbart og åpen fordi det hele tiden skjer en rekonfigurering. Du kan si det er en systemteoretisk måte å snakke om mangfold på.

- Hvite flekker? Ting det bør forskes på mer?

- Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger, å følge opp noe av Marianne Gullestads forskning fra de siste ti årene. Noe slikt vil kunne bidra både til forståelse og frigjøring. Og å se det globale i det lokale, at vi engang for alle virkelig lærer oss at samfunnsvitenskapelige analyser ikke må ta nasjonalstaten som apriorisk utgangspunkt, men at forbindelser og mobilitet er like vesentlig som integrasjon og samfunn.

- Du sa en gang at en bør studere det som holder samfunnet sammen?

- Ja. Jeg har ofte sagt at nå har vi brukt hundre år - iallfall i sosialantropologien - på å være opptatt av forskjeller, og mistet evnen til å snakke om likheter og det fellesmenneskelige. Dette århundret har begynt veldig dårlig med 9/11. Siden da har det gått fra vondt til verre når vi tenker på USAs kriger og en stadig mer angstbitersk situasjon rundt om i verden der globalisering blir oppfattet som en trussel. Men vi har 92 år igjen på å snu situasjonen.

- De største utfordringene i forskningen om kulturelt komplekse forhold?

- Den største utfordringen er å akseptere at det ikke fins noen endelig løsning, vi må finne oss i at livet og politikk og det å leve sammen er en balansekunst, at vi "make rules as we go along". Drømmen om noe som er stabilt og ferdig er utbredt, men samfunnet blir aldri ferdig.

Emneord: antropologi, culcom, fagkritikk, fellesskap, formidling, intervju, metodologisk nasjonalisme, norskhet, transnasjonalt Av Lorenz Khazaleh